Tekstene

Evangelietekst: Joh 14,1–4 
Lesetekst 1: Sal 33,18–22 
Lesetekst 2: Hebr 6,13–19a

Utdrag fra talen (Hør hele talen HER)

Jeg mener det

Jesus forsikrer i dag usikre etterfølgere om at det skal bli slik han har sagt og vil. Det er som om han vet at vi skal innvende noe, og kommer oss i forkjøpet: Var det ikke slik, hadde jeg da sagt alt dette til dere? Han forsikrer disiplene om at de vet veien. Det er bare å følge etter der han går, sier Jesus noen vers senere. Jeg er veien – og deres forsikring.

(U)Tålmodig

Abraham løftes i teksten fra Hebreerbrevet opp som eksempel på tålmodighet. Men hvor tålmodig var han egentlig, når grunnen til at han ble far til Ismael, var at han ikke orket å vente på at Guds løfte om en stor ætt skulle oppfylles? 

Kanskje Abraham ville forsikre seg om at han fikk en stor familie. Nå var det gått 10 år siden Gud som hadde satt ham på tanken om en familie, lenge etter at han og Sara hadde gitt slipp på håpet om å bli foreldre. Abraham var på dette tidspunktet tross alt 75 år. 
Men det skulle gå 25 år før den sønnen kom som Gud hadde tenkt at ætten skulle starte med: Isak.

Ingen faktor

Det kan virke som om tiden ikke er noen faktor for Gud. 
- Abraham fikk Isak hele 25 år etter løftet om en stor ætt. 
- Noah kan glatt ha brukt 75 år på å bygge arken. 
- Jesus sa at han kom snart tilbake. 

Det ser ut til at tiden for Gud bare er en dimensjon som handlinger kan finne sted i, men at den ellers har liten betydning. 

Men slik er ikke tiden for oss. Tid gjør oss utålmodige, den får oss til å glemme det som har skjedd – eller stille spørsmål ved det. Tid kan få oss til å miste motet fullstendig.

Tilliten verdig

Hvilken grunn har jeg til å stole på Gud? Dersom du er en som sliter med å stole på Gud, så tenk gjennom én ting: 
Du stoler på fremmede mennesker stadig vekk! 

- vi stoler på at lærerne setter den karakteren vi bør få – og ikke gir oss en trynekarakter 
- Vi stoler på at den som står i kassen, regner riktig når han gir oss vekslepenger. 
- Vi legger livet i hendene på medtrafikantene våre hver gang vi setter oss i bilen – stoler på at de ikke er beruset og at ikke de kjører når det er vi som har grønt lys 
- Vi velger politikerne våre – eller samfunnets fremtid – ut fra tillit. 
- I TV-programmet 71 grader nord legger folk seg til å sove i en fjellvegg, i telt som noen andre har laget og hengt opp!
- Vi sender våre eldre på sykehjem, til mennesker verken de eller vi engang har møtt

Så vi har tillit – vi har tro! Alle har tro og lever i tro, så hvorfor ikke også leve i tro til Gud, som har skapt oss og sendt sin egen sønn for å dø for oss?
Leve i håpet
Den som bare dør i håp til Gud, vet at det likevel ikke mer han kan gjøre. Han tenker kanskje at det ikke kan skade å satse på Gud i døden.
Men den som lever i håpet, tar Gud med i beregningen på en helt annen måte. Han stoler på Gud og lever i håpet.

Venting i Salmene

Dagens tredje tekst, Salme 33, er en lovprisningssalme som begynner med en invitasjon til å juble for Gud, bl.a. for hans pålitelighet (vers 1–11). 

I Salmenes bok møter vi i det hele tatt mange som venter på Gud, særlig i klagesalmene, blant mennesker som ikke har sett så mye til Gud på en stund: «Jeg er trett av å rope, strupen er hes, øynene slukner, jeg har ventet på min Gud» (Sal 69,4). 
Trett av å rope. Trett av å vente.

Viljeshandling

Disse «vi» i salme 33 fremstår som utsatte og desperate. De venter på utfrielse fra død og hungersnød (18f).

Venter og lovpriser, sier salmisten! Det er tydelig her at lovprisning kan være en viljeshandling, en handling som skaper og virker noe i de som venter, og som i seg selv gir næring til et håp til han som kan snu opp-ned på både nåtid og fremtid. 
«Takk Gud under alle forhold», sier Paulus (1 Tess 5,18). For det gjør noe med deg. Du minner deg selv om hvem du stoler på, og slik lever du mer i håpet.

Pant

«Tro på Gud og tro på meg!»

Tro! 
For det er troen vår som er forsikringen på alt det som Jesus har lovet oss. 
Hebreerbrevet sier at vi har troen som et pant, en garanti og en forsikring om at Jesus kommer tilbake, fordi han har lagt seg selv i oss. Akkurat som når vi selv bruker et pant i forskjellige økonomiske anliggender, ved f.eks. legge sertifikatet igjen på disken eller betale et depositum, noe som viser at vi er seriøse og til å stole på.

Så troen er din forsikring – har du tenkt slik om troen din før?
«Tro på Gud og tro på meg!» Dere og jeg skal være sammen på samme sted. Dere vet til og med veien dit – for «jeg er veien».

Innspill til samtale – alene, to og to eller i ei gruppe

1. Er det lett å tro på Guds løfter for deg? 
   Snakk om det i gruppa!
2. Hvor mye vekt legger du på tiden som blir til tiår og hundreår, når vi snakker om å stole på Guds løfter? 
   Og hva med privatlivet; har du opplevd noe med Gud som nå synes som veldig lenge siden og i tillegg ikke lenger så klart? 
3. Se for deg denne dagen eller gårsdagen og forsøk å telle alle gangen du på et eller annet lite eller stort vis har stolt på et annet menneske - og at andre har måttet velge å stole på deg. (Vær bevisst på dette også når du går gjennom de neste dagene!) 
   Vi du si at du stoler på Gud så ofte?
4. Se for deg situasjonen der du kunne byttet ut klaging med takk til Gud for at han er til stede midt i situasjonen. 
   Øv på å takke og lovprise Far i himmelen når du går gjennom dagen - og snakk sammen om dette har skapt forandring, neste gang dere møtes!