Tekstene

Evangelietekst: Luk 24,45–48 
Lesetekst 1: Jes 6,1–8 
Lesetekst 2: Apg 17,22–34

Utdrag fra talen (Hør hele talen HER)

Uventet

Det er ikke rart at disiplene og den jevne israelitt på Jesu tid ikke var forberedt på en frelser som Jesus. De ventet riktignok på en frelserkonge – en Messias/Kristus – en frelserkonge som skulle sikre varig fred for nasjonen Israel. 

Men de ventet ikke på en som skulle dø for alle menneskers synder. For det står ingen plass i jødenes skrifter at Messias skulle lide, dø og så stå opp igjen.

Deling her og der

Paulus skjønte også hvordan man forteller noe viktig til andre. Når han snakker til menneskene i Athen – som vi leste om i dag, så forteller han om Jesu oppstandelse via en allmenn åpenbaring og anerkjennelse av Gud: Man kan oppdage Gud bare ved å se seg rundt: Vi har skapelse rundt oss på alle kanter (Rom 1,19). Og noen at Athenerne blir overbevist om Bibelens Gud ved å få ham presentert som himmelens og jordens skaper, han som gir «liv og ånde» til alt som lever.

Andre steder i NT, der Paulus snakker om Jesus til jøder, gjør han i stedet et poeng av at Jesus er oppfyllelsen av jødenes gamle skrifter om Gud.

Hvordan dele noe som er viktig for deg? Gjør det ved å koble budskapet ditt til noe som er viktig for dem du snakker til. Slik Paulus gjorde det, han som nådde frem til både den ene og andre personen og/eller gruppen av mennesker. Det handler ikke om å lure noen, men om å være smart. Smart og effektiv.

Religiøs

I Athen åpner Paulus presentasjonen sin av Jesus ved å vise til athenernes religiøsitet: «Jeg ser at dere på alle måter er svært religiøse». Ikke bare hadde athenerne flere helligdommer – en gud for det ene og det andre, men de hadde til og med en helligdom for det ukjente – nemlig et alter med innskriften «For en ukjent Gud». 
Kanskje det var slik at athenerne ville helgardere seg og ikke risikere å fornærme en gud som de enda ikke var blitt klar over: «I tilfelle du er der ute, så tilber vi deg også, altså!». De var religiøse!

Dette er vel en god beskrivelse av religiøsitet, at vi gjør det vi kan få til. Religiøsitet i en slik forstand handler mer om oss enn en Gud eller helligdom. Det viktigste er at vi gjør vårt. Slik kan vi berolige oss selv, uansett hvor mye eller lite den aktuelle guddommen gir respons på vår aktivitet. For vi er pliktoppfyllende, religiøse mennesker.

Selvbedrag

Det er selvsagt mulig for oss også å være religiøse på denne måten, og tilbe en gud vi egentlig ikke kjenner. Også nordmenn i dag helgarderer seg ved å ville holde seg inne med Bibelens Gud. Ham også. Bare for å være på den sikre siden. Vi mennesker er eksperter på å lure oss selv, for dette er ikke ærlig og ektefølt tilbedelse.

Kjent

Motsetningen til religiøsitet er kjennskap. Så Paulus fortsetter derfor med å forklare athenerne om hvordan Gud, som han selv kjenner, mer enn noe annet vil at menneskene skal finne frem til ham. Han gjemmer seg ikke. Han, denne Guden, trenger ikke vår religiøsitet. Det er tvert imot vi som trenger hans liv. For det er fra ham at vi har liv.

Familie

Og han er ikke langt borte, sier Paulus, men i stedet veldig nær. «For vi er hans slekt».  Vi kjenner ikke bare til ham, og vi har ikke bare hørt om ham, vi er i familie med ham! Det er jo derfor Jesus sier at vi kan kalle Gud for Far, slik han selv gjør det. Det sier noe om forholdet mitt til Gud, om jeg kaller ham Gud eller om jeg kaller ham Far. Det sier noe om hvor nær jeg lar ham slippe til.

Teori vs erfaring

Vi kan skjønne noe på et teoretisk plan, men vi kan ikke kjenne noen bare vha. hodet. Andre mennesker åpenbares for oss ved at vi lever sammen med dem, ved at de deler av seg selv og viser seg for oss. 

Et spebarn, slik som dagens dåpsbarn, kan heller ikke forstå kun med tanken, at foreldrene elsker ham. Han forstår at foreldrene elsker ham ved å erfare kjærligheten deres. Vi kan ane med hodet, men ikke kjenne.

Oppklaringen

I dagens avsnitt fra Lukas, som foregår etter oppstandelsen, endres disiplenes bilde av Jesus, når Jesus «åpnet deres forstand». Åpnet deres forstand og gjorde det klinkende klart at han, Gud selv, ble såret og henrettet for vår skyld og for all synd. 
Det er ikke det disiplene gjør og ikke gjør, deres religiøsitet, som er det avgjørende, men det Gud gjør. Og nå skjønte disiplene det. Nå var det blitt åpenbart for dem at det bare var han som kunne gjøre det, og at han gjorde det, gjorde det for dem. 

Han hadde koblet seg på det som var viktig for dem, slik han i de tre foregående årene hadde trukket til seg menneskevrimler overalt der han kom. Og nå hadde han igjen koblet seg på det som var viktig for dem: behovet for å leve ekte og varige liv, og gjort alt det de trengte. Alt det vi trengte.

Innspill til samtale – alene, to og to eller i ei gruppe

1. Hvordan forteller du om Jesus til andre? 
   Hvis du ikke har en fortelling som forklarer hvorfor du tror, så finn ut hva denne fortellingen er!
2. Vet du hva dine ikke-kristne venner og naboer er opptatt av – hva du kan koble jesusfortellingen til hos dem?
3. Er troslivet ditt noe du i stor grad gjør selv, eller opplever du at det er Jesus som gjør det som trengs? 
   Vær ærlig, slik at du kan reflektere over dette viktige spørsmålet!